Ja, hvor skal man begynne?.... I helga har jeg og Caroline vært på Beitostølen med Hennes mor og stefar. Kjempe fin tur. Deilig og komme seg bort fra hverdagen. Vi gikk tur og titten på det lille livet som sakte men sikkert begynner og vokse frem der oppe nå. Ikke lenge igjen til skisesongen!
Jeg tar sprøytene mine uten problem lenger, rart det ikke tok lenger tid. Jeg merker stor forskjell fra da jeg fikk diagnosen til nå, alt er lettere. Hendene mine bllir ikke bedre, dem værker av ingenting.
Søndagen var Vi på Toten igjen, spiste god middag med mamma og pappa. Der møtte vi også Hanne og Tonny med familie. Fikk pratet mye med mamma også, verdens beste "støttespiller"! Glad vi har et så godt og åpent forhold.
Jeg tror på en måte at mitt sinn gradvis legger av seg de vonde tankene om sykdommen. Virker på en måte som om den bagatiliserer den! Jeg har jo jevnlig kontakt med sykepleieren min på Ahus, så helt glemt blir det jo ikke! Men den reddselen jeg hadde har "dabbet" ut, jeg har jo ikke noe valg!
Har forøvrig møtt bestefar også, vi tok en tur ut og spiste lønsj sammen. Han kjøpte også et par vintersko til meg som jeg kunne bruke til vinteren, har sagt det før og sier det igjen: VÆRDENS BESTE BESTEFAR! Vi er så ufattelig like på mange områder, og prater stort sett om alt. Som gode kompiser, jeg er så glad for at han er her!
Jeg har sett at man kan dra til visse deler av verden for og få en medisin for MS... Dette har noe med benmargen og gjøre.. hmm. hadde dette vært noe? det koster jo 300000 eller noe rundt der.. Alt er verdt og prøve tenker jeg da.
Takker for meg, for denne gang!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar