Ja, hvor skal man begynne? I skrivende stund er jeg på skolen, sliten men følger med! Har jo nettop vært i Spania å feiret bursdag, varmt og deilig. 25 grader om dagen for og være helt nøyaktig. Fikk shoppet masse julegaver, spist masse god mat og drukket masse god rødvin og øl. Flyturen gikk også bra nedover, heldigvis da jeg er super redd for og fly!
Hjemmover turen derimot kan jeg skrive en bok om. Som sagt så er jeg over normalt redd for og fly og alt som har med fly og gjøre. Så her er hendelsesforløpet:
Flyet tok av ved Alicante sånn ca 19.30 med rettning mott Rygge flyplass. Ca 10 min etter takeoff går setebelte lampa av. Ahh tenkte jeg nå var den fasen unnagjort. Tror du det? Helt riktig, etter ytterligere 15 min kom lampen på igjen! Svetten begynte og pipple som aldri før... Hva skjer nå? Må vi nødlande? Etter en raltivt beroligende beskjed fra kapteinen gikk vi inn i en turbulens med fattet mot. Da vi var ute av turbulensen igjen måtte jeg på do, Jeg hadde spist en stor meny på Burger king før vi dro og når jeg i tilegg er redd begynner magen og jobbe! Og den jobbet fort denne gangen. Jeg er ikke spessielt glad i og gå på offentlige toaletter, men må man så må man. Jeg fattet mot og reiste meg opp med snuta rettet mot det bakre toalettet, vi satt midt i flyet nemelig så alle bak oss så at det var jeg som gikk på do nå. Etter og ha sittet i godt og vel 10 min på dette flytoalettet tenkte jeg at jeg måtte bli ferdig, to toaletter fordelt på 250 mennesker er ikke luksus. Da kom skrekken, det skjedde absolutt ingenting i det jeg skulle trekke ned. Vanligvis er det jo sånn når man drar ned på flyet så høres det ut som om ditt fornødne blir blåst ut av flyet med kurs mot månen. Men dengang ei! ingenting skjedde. Da slo skrekken meg igjen. Jeg sto og prøvde og trekke ned desperat i flere minutter, men inigenting skjedde. Dette kan jo bare ikke skje tenkte jeg, dette skjer bare i film. Tilslutt ga jeg opp og pyntet toalettet med masse papir så ingen skulle se noe, før jeg ga beskjed til flyvertinnene. Jeg skyndet meg tilbake på plassen min, og håpet ingen så meg.
Etter 10min begynner det igjen! "ding ding" er lyden fra høytalerene. Mine damer og herrer, det bakre toalettet er desverre stengt da det er tett! Jeg sank nedover i stolen, hvit i ansiktet. Jeg turte ikke se noen i ansiktet å heller ikke flyvertinnene som løp frem og tilbake. Dette resulterte i meterlange køer på det gjenværende toalettet, jeg følte dem så styg på meg. Hadde jeg hatt en falskjerm så hadde jeg forlatt flyet for lenge siden. Det tok heldigvis ikke mer enn en time før dem hadde fått staket opp dassen igjen, og jeg kunne puste lettet ut.
"ding ding" Det er kapteinen som snakker: Vi går nå inn for landing på Rygge flyplass! Det er meget tåkete på Rygge, men vi skal gjøre et forsøk på en landing. Går ikke dette flyr vi videre til Gardermoen! Skal prøve tenkte jeg!?!? Men ialle dager! Jeg begynte og svette igjen. Man prøver ikke og lande et fly på flere hundre tonn! Den siste halvtimen uten sikt ut av vinduet er den lengste halvtimen i mitt liv. Plutselig smeller det! VI HAR LANDET.... Jeg ville bare ut nå, jeg hadde alt for mange såre minner med dette flyet nå.... Endelig vel ute og i bilen hjem mot Lørenskog. Dette er siste gangen jeg skryter av en real mannebæsj.
Borte bra men hjemme best. Adios!!
